Sju dager før Europaparlamentet stemte over forordningen om dyrevelferd og sporbarhet for hund og katt, samlet Veterinærforeningen politikere, myndigheter, fagmiljøer og bransjeaktører til frokostmøte i Forstanderskapssalen på Sentralen. Tema: når EU strammer inn kravene, har Norge strukturene som faktisk gjør det mulig å innfri dem?
DyreID stilte med Kjæledyrrapporten 2025 og en tydelig posisjon: god dyrevelferd handler ikke om intensjoner, men om at ID-registre, helsedata, veterinærsystemer, tilsyn og grensekontroll snakker sammen i sanntid og på tvers av landegrenser. E-resept er den siste brikken i den kjeden.
– ID-merking, helseregister og e-resept hører sammen. Skal vi snakke seriøst om dyrevelferd, må vi snakke om hvordan vi får dokumentert hva som faktisk skjer med dyrene — fra mikrochip ble registrert til siste medisindose ble hentet på apoteket, sier Gudbrand Lie Vatn, daglig leder i DyreID.
DyreIDs presentasjon viste kjeden trinn for trinn. Det nasjonale ID-registeret har siden tidlig 1990-tallet vokst til å omfatte 945 000 levende dyr, der 95 prosent av alle valper merkes. Helseregisteret Pyramidion mottar nå strukturerte diagnoser fra over 420 klinikker, med mer enn 11 millioner registreringer i basen og 110 000 til 150 000 nye per måned. Dette er allerede infrastruktur som virker — i 2019 ble Pyramidion brukt til å varsle Mattilsynet og landets dyreeiere om utbruddet av smittsom blødende diaré hos hund.
E-resept fyller siste hull: forskrivning og utlevering av legemidler til dyr. I dag håndteres dette i stor grad på papir eller via ukryptert e-post, og det betyr at vi ikke har strukturerte data om hvilket legemiddel som faktisk ble forskrevet til hvilket dyr. Det gjør antibiotikaovervåking, restmengdekontroll og rapportering til Mattilsynet mer krevende enn den burde være.
Forordningen som ble vedtatt 28. april 2026 stiller krav om obligatorisk ID-merking av både hund og katt i alle EU/EØS-land, sporbarhet fra fødsel, og dokumentasjon på tvers av landegrenser. Bakgrunnen er at ulovlig kjæledyrhandel er anslått til 1,3 milliarder euro årlig i EU og er den tredje største ulovlige bransje etter narkotika og våpen.
Norge ligger allerede langt fremme på ID-merking. Men forordningen forutsetter at registre, klinikker og myndigheter kommuniserer digitalt, og at det finnes strukturerte data å hente. Det er der infrastrukturen viser sin verdi.
– Dokumenter er enkle å forfalske. Et ID-nummer koblet til sentrale data om helse og legemiddelbruk er det ikke. Det er den sammenhengen som gjør at norske og europeiske myndigheter får et reelt verktøy mot ulovlig handel, og som gjør at veterinærer kan stå sikrere i sine kliniske beslutninger, sier Vatn.
Frokostmøtet ble holdt i Forstanderskapssalen på Sentralen 21. april 2026, en uke før Europaparlamentet vedtok forordningen om dyrevelferd og sporbarhet for hund og katt.
Versjon 1 av e-reseptløsningen — kryptert digital resept til forhåndsvalgt apotek — går i pilot sommeren 2026. Versjon 2 med fullverdig e-resept via Eik rulles ut suksessivt etter hvert som apotekenes kjedesystemer tilpasses. Veterinærer beholder samme arbeidsflyt i journalsystemet gjennom hele overgangen.
Frokostmøtet ble ledet av Tone Foss Aspevoll, avdelingsleder for samfunnspolitikk i Akademikerne. I panelet satt president David Persson i Den norske veterinærforening og dr. Finbarr Heslin fra irske Fido. Fra Stortingets næringskomité møtte Solveig Vitanza (Ap) og Une Bastholm (MDG), sammen med Ingvild Thorsvik (V). Ingvild Bretten Berg fra Norsk Kennel Klub og Gudbrand Lie Vatn fra DyreID var også representert.
