Vinterpoter: salt, is og kulde
Vinteren kan være en tøff sesong for hundens poter. Veisalt, skare og kuldegrader sliter på tredeputene, og mange hunder får tørr hud under potene som sprekker opp i løpet av vinteren. Heldigvis finnes det ting du kan gjøre for å forebygge. Med et håndkle ved døra og litt potestell før og etter turen kommer du langt.
Hva vinteren gjør med potene
Veisalt tørker ut huden på tredeputene. Tørr hud sprekker lettere, og når saltet kommer inn i sprekkene, svir det. Dette kan gi akutt halting på turen, eller en hund som kaster seg ned for å bite eller slikke på en pote. Ofte tar hunden seg god tid til å slikke potene rene så snart dere kommer inn.
Også selve føret kan gå hardt utover potene. Skare og kornete snø gnager som sandpapir, og isflak eller småstein som er frosset fast i underlaget, kan gi små kutt. Har hunden mye pels mellom tærne, setter det seg lett isklumper der som gnager for hvert skritt.
Hvis hunden slikker i seg salt
Litt salt slikket av potene eller pelsen gir som regel ikke mer enn mild irritasjon og sikling. Men om hunden får i seg større mengder, kan det derimot utvikle seg til saltforgiftning. Det første tegnet er ofte oppkast, og det kan komme innen tre timer. Så lite som fire gram salt per kilo kroppsvekt kan være dødelig for hunden.
Følg også med på diaré, slapphet, uvanlig tørste og mer tissing enn normalt, skjelvinger og i verste fall kramper. Er du usikker på om hunden har fått i seg strøsalt, er det alltid trygt å ringe veterinæren for råd.
Før turen
Godt stelte poter tåler vinteren bedre, og mye av jobben kan gjøres før dere går ut døra. Har hunden lang pels mellom tærne, lønner det seg å klippe den kort med jevne mellomrom. Da tørker potene raskere, og snøklumper får dårligere tak.
Er tredeputene tørre, kan en fet potesalve fra dyrebutikken eller apoteket hjelpe godt. Smør inn i god tid før turen, slik at salven rekker å trekke inn. En godbit eller en tyggeleke i mellomtiden hindrer at hunden slikker alt av igjen.
Går dere mye på saltede fortau i byen, eller har du en hund som fort får sprekker i tredeputene eller fryser lett, kan potesokker være verdt et forsøk. Mange hunder synes det er rart i starten, så gi det litt tid og bruk mye ros. Det finnes mange modeller, og det kan ta noen runder før du finner en som sitter godt på akkurat din hund.
Etter turen
Når dere kommer hjem, er det lurt å gjøre potestellet til en fast del av rutinen. Tørk av poter, ben og buk med en fuktig klut før hunden rekker å slikke, og ta med ørene hvis de er lange og har slept i snøen. Tørk godt etterpå, også mellom tærne, så hunden ikke blir liggende kald.
Mens det er snø og salt ute, er det verdt å se over potene hver dag. Se etter sprekker i tredeputene, rødhet mellom tærne og små kutt. Mange hunder lærer seg fort å like denne lille stunden, særlig hvis den ender med en godbit. Og jo tidligere du oppdager en sprekk og får satt inn tiltak, jo raskere gror den.
Frostskader
I sterk kulde kan hunden også få frostskader. Potene er utsatt, men det samme gjelder øreflipper, haletipp og pung, altså steder med lite pels. Typiske tegn er at huden blir rød, hoven og øm å ta på.
Frostskader deles inn i fire grader. Allerede ved grad 2 dannes det blemmer i huden, og de mest alvorlige skadene kan i verste fall føre til at hud må fjernes, eller at en øreflipp må amputeres. Felles for alle gradene er at de gjør vondt.
Tror du hunden har fått en frostskade, ta den med inn i varmen. Legg et lunt og mykt håndkle over det kalde området, men unngå å gni eller klemme, og kontakt veterinæren.
Når potene allerede er såre
Selv med god forebygging kan potene bli såre i løpet av en lang vinter. Ofte merker du det på hunden før du ser det: den halter, blir motvillig til å gå videre eller slikker og biter på potene. Tredeputene kan være røde, sprukne eller blø litt.
Små, overfladiske sprekker kan du ofte stelle hjemme. Hold potene rene og tørre, smør med potesalve og bruk gjerne potesokker på turene til det har grodd. Prøv å hindre at hunden slikker på såret, siden slikking kan føre til infeksjon og at tilhelingen tar lenger tid.
Noen ganger trenger hunden hjelp fra veterinæren. Ta kontakt hvis:
- sprekkene er dype eller såret ser infisert ut, med gul eller grønn væske eller vond lukt
- hunden halter kraftig
- det ikke er bedre etter et par dager
- du mistenker frostskade eller at hunden har spist strøsalt
Veterinæren kan da vurdere om hunden trenger smertestillende, antibiotika eller i noen tilfeller kirurgi.
Med litt omtanke før og etter turene kan dere se fram til mange gode vinterdager sammen, med poter som holder seg friske hele sesongen.
Artikkelen er skrevet i samråd med vår fagveterinær.
Les også
Aktivisering av hund om vinteren
Les flere artikler og få gode råd om helse i DyreID-appen.
