Så kjapt blir katten kjønnsmoden

Kattunger kan selv få kattunger.

Kattunger er noen av naturens nusseligste skapninger, men vi vil som oftest ikke ha mer enn en av dem i hus av gangen. En hunnkatt kan fort føde et par kull i året om man ikke tar grep.

For deg som nettopp har blitt katteeier, er det derfor lurt å tenke gjennom noen ting når det gjelder katten.
Hunnkatter blir vanligvis kjønnsmodne rundt sju til ti måneders alder, men husk at noen kan være tidlig ute og kan dermed bli drektige tidligere. Det er rapportert drektighet på hunnkatter så tidlig som ved 5 månedes alder. Med andre ord kan en kattunge selv få kattunger, noe som på ingen måte er ønskelig.
En hannkatt kan på sin side bli kjønnsmoden allerede ved fem - seks måneders alder, men det kan også drøye så lenge som tolv måneder.

Tegn på kjønnsmodenhet

Om hunnkatten har løpetid, kan den mjaue og bære seg mens de ruller på gulvet for å signalisere til hanner i nærområdet at de er tilgjengelige for paring. Dette kan være plagsomt å høre på, og om det er første gang man hører denne lyden, tror man ofte det er noe alvorlig galt med katten.

Katten vil generelt endre adferd under løpetiden, stresse mer og vise mindre interesse for mat. Den kan også tisse for å markere. Løpetiden varer mellom 4-8 dager og vil dukke opp med ca. tre ukers mellomrom.

For hannkatter er det et tegn på kjønnsmodenhet at urinen begynner å lukte ekstra sterkt. Dette kan oppleves ubehagelig dersom katten gjør fra seg inne.

De fleste veterinærer anbefaler kastrering for både hanner og hunner fra rundt seks måneders alder, og gjerne før katten får slippe ut alene for første gang. Det gir helsefordeler, og bidrar også til å hindre fødsel av uønskede kattunger, som i verste fall ikke finner noe hjem.

Hvor ofte har katten løpetid?

Katten er sesongmessig polyøstral, noe som betyr at hunnkatten har flere sykluser vår, sommer og høst. I denne perioden kan hunnkatten bli drektig, og syklus har sammenheng med lengden på dagene. I vintermånedene er hunnkatten som oftest ikke fruktbar.

Utekatter er mer ute på våren, sommeren og høsten og ukastrerte hunnkatter har dermed stor sjanse for å bli drektig.

Kastrering

De fleste katter i Norge kastreres. Hos hunnkatter fjernes livmoren og eggstokker, mens det hos hannkatten er snakk om å operere bort testiklene.
Med mindre du skal benytte katten i avl, er det mange fordeler med kastrering. Blant annet at kattens seksualdrift og tilhørende atferd uteblir. Da opphører også en del negativ atferd som markering og slåssing.
Kastrerte hannkatter er ofte roligere, markerer mindre og ikke havner like ofte i slåsskamper. De vil også holde seg nærmere hjemmet, og det er mindre sjans for rømning.
Hunnkatter slipper på sin side stresset relatert til løpetiden, og vil heller ikke kunne utvikle livmorbetennelse eller cyster på eggstokkene, som er noe ukastrerte hunnkatter kan komme til å oppleve.

Det kan være nyttig å vite at kastrerte hunn- og hannkatter får et lavere energibehov enn sine ukastrerte artsfrender. Snakk med veterinæren din om fôring, det finnes spesialfôr for kastrerte ungkatter, og når de er over i voksenalderen kan et light-fôr eller et annet spesialfôr være fornuftig. For høyt kaloriinntak fører til overvekt, og overvekt på sin side har mange uheldige følger som for eksempel livsstilssykdommer, leddsmerter og sykdommer i urinveiene.

Les også:

Overvekt hos katt

Derfor bør du vurdere kastrering av hunnkatten

Derfor bør du kastrere hannkatten

Artikkelen er godkjent og skrevet i samarbeid med vår fagveterinær.