DyreID - Artikler
Eiet av Den norske veterinærforening

Slik steller du kattens pels

Hjelp pus med å unngå floker.


Katter røyter om våren og høsten. Når katten steller seg, slikker den i seg løse hår som danner hårballer i fordøyelsessystemet. Det er derfor lurt å børste katten jevnlig, spesielt i røyteperiodene, for å forhindre at katten får problemer med fordøyelsen.

Kilde: DyreIDs diagnoseregister viser at mai og juni er månedene hvor dyreeier oppsøker veterinær hyppigst for pelsfloker

Katter er renslige dyr. 

De fleste steller pelsen sin selv, og de trenger ikke vaskes. Likevel er det gunstig for eiere å bedrive litt pelsstell. Da kan man børste av gammel pels, slik at det ikke danner seg floker. Dette gjør også at katten får færre løshår i seg når den slikker seg, noe som er med på å forebygge hårballer og problemer med fordøyelsen. Samtidig er dette en fin mulighet til å komme nærmere katten og lære den bedre å kjenne.

Til dette formålet kan det være lurt å etablere en rutine for pelsstell. Start gjerne når katten er kattunge, og legg det til tidspunkter hvor katten steller seg selv, for eksempel etter mat.

Kilde: DyreIDs diagnoseregister 2023 viser at pelsfloker er en hyppig årsak til besøk hos veterinær.

Sånn gjør du

Plasser katten på et behagelig sted, for eksempel i fanget ditt, og gå over den med børste eller stålkam - dette fåes gjerne kjøpt hos veterinærer og dyrebutikker.

La katten først bli vant til børsten - belønn den gjerne om den er nysgjerrig på børsten, stryker seg inntil den eller lignende.

Når katten er trygg på børsten kan du børste den med små bevegelser. Start med områdene katten kan like å bli klødd, som hode og nakke, før du går videre til områdene som er mer ubehagelige for katten, som magen, området mellom bakbeina og undersiden av halen.

Når du steller pelsen kan du samtidig ta en titt på kattens klør - de bør ikke være for lange, siden de kan sprekke opp eller brette seg. Der utekatter vanligvis klarer å kvesse og slite ned klørne helt selv, kan innekatter og eldre eller syke katter ha behov for litt hjelp. Dette kan både være i form av et klorebrett, eller ved at du gir den ytterste spissen på klørne en klipp med klosaks en gang i blant.

Etter stellet passer du på å gi katten rikelig med kos.

Ulike pelstyper

Hvor hyppig du behøver å stelle pelsen avhenger av hvilken pelstype din katterase har, samt hvorvidt katten er i en røyteperiode. Én gang i uka er en fin regel generelt, med mulighet for hyppigere stell i intense røyteperioder på våren og høsten. Dersom katten din er overvektig eller gammel kan den trenge mer hjelp med pelsstell.

Pelsfloker

Langhårede katter danner oftere pelsfloker, og derfor har de mer behov for pelsstell enn korthårede.

Store pelsfloker kan være vanskelig å løse opp i. Katter en tendens til å ikke være så samarbeidsvillige ved ubehag og lugging. Men, samtidig kan pelsflokene være smertefulle for katten. Noen får store pelsfloker på ryggen, noe som både er ubehagelig å gå med og kan gi betennelse i huden under pelsen.

Skal du klippe flokene selv bør du være forsiktig med saksen. Katten har tynn hud, og det er lett å klippe hull i den. Dersom uhellet skulle være ute, bør du ta katten med til veterinær for å vurdere om såret skal sys. Dersom det kun er ett lokalt lite område med pelsfloke kan det være tilstrekkelig å barbere bort dette.

Et godt alternativ kan være å besøke en veterinær, hvor pelsklipp er en rutinebehandling. Her kan kattens pels klippes eller barberes under lett narkose for å unngå at den gjør motstand.  Løveklipp er en vanlig type klipp her. Da klippes pelsen kort på kroppen men beholdes rundt hodet, beina og halen.

Les også:

Klippe klørne til katten - ja eller nei. Og hvis ja, hvordan

Artikkelen er godkjent og skrevet i samarbeid med vår fagveterinær.

Kontakt oss

  • Telefon 22 99 11 30
  • Send melding
  • Freserveien 1, 0195 Oslo
  • Org.nr. 971 180 536

Åpningstider telefon

  • Mandag - torsdag: 10.00 - 14.00
  • Fredag: 09.00 - 11.30

Følg oss

  • Vi er medlem av Europetnet - det betyr at kjæledyr registrert hos DyreID også er søkbart i hele Europa.

DyreIDs nettsteder