DyreID - Artikler
Eiet av Den norske veterinærforening

Hva er riktig mat til en voksen hund?

Nå gjelder disse kostholdsrådene for .

er nå kommet i voksen alder, og det er på tide å legge om både kosthold og spisevaner.

Den viktigste endringen nå er at du skal gi mat mye sjeldnere. Fordi tarmsystemet nå er fullt utviklet kan nemlig hunden spise mer av gangen. Voksne hunder følger fra naturens side ulvens spisemønster med ett stort måltid om dagen, men det går helt fint å fôre dem to ganger daglig – da gjerne ved frokost og middag.

Hunder er rutinedyr, så det å finne faste tidspunkter for måltidene er lurt. Dette fôringsmønsteret vil holde seg fram til tar steget opp i seniorenes rekker.

Næring til voksne hunder

Valpefôret du hittil har gitt hunden din er beregnet på å bygge muskler og bein. Nå vil det være lurt å gå over til et vedlikeholdsfôr som bare skal gi energi til aktivitet.

Du får kjøpt fôr til voksne hunder både i dagligvarebutikk, hos veterinær og spesialiserte butikker. Her finnes det mange ulike merker og typer å velge mellom, men husk:

Om fôret du har sett deg ut ikke smaker godt for hunden din kan det bli nødvendig med en justering.

For hunder i høy aktivitet, for eksempel de som løper mye eller brukes i jakt, kan det behøves mer energi enn det som er fastsatt på fôrsekken. Her er det gjerne spesialiserte fôrtyper med høy energi som gjelder.

Mange hundeeiere liker å ha med seg ekstra høyenergifôr tettpakket med fett og proteiner på jakt, slik at hunden slik at hunden sikres nok energi til lange og fysisk krevende økter.

Etter jakten går hunden tilbake til sitt vanlige fôr.

Tørrfôr versus våtfôr

Våtfor er oftere mer velsmakende, men om du fôrer bare med det kan den bli så kresen at ikke lenger vil spise tørrfôr. Dette er uheldig, siden tørrfôr har en skrapende effekt på tenner som fjerner tannstein og gir mer tyggemotstand enn posteier og lignende mat.

Derfor er tørrfôr anbefalt som hovedkilde til næring, mens våtfôr i blant kan tilføres for mer smak.

Gode vaner

Hunder bør ikke få henge rundt matbordet ved middagstider (eller andre måltider), men heller gå og legge seg. Ellers risikerer du å få en tiggehund som sikler ved matbordet.

En hund skal uansett ikke ha mye menneskemat, men om du i sjeldne tilfeller ønsker å gi en kjøttbit etter middagen kan du gå til spiseplassen og legge den i matskåla.

Godbiter for hunder kan være fint å ha liggende klare, spesielt som belønning under trening. Det er ikke lurt å gi for mange godbiter – å spise seg mett på snacks er den kjappeste veien til en overvektig hund. Del heller én godbit opp i flere mindre biter før treningen.

Pass på dette...

Om du skifter fôr, er det viktig å gjøre dette gradvis. Hunder har følsomme fordøyelsessystemer, og å skifte for brått kan gi problemer med mage og tarm, for eksempel oppkast og diaré. Derfor bør du gradvis blande inn mer og mer av det nye fôret i det gamle over en periode på én til to uker.

Se gjerne på avføringen til . Den skal ha fasthet og form som en sigar – dette er tegn på at hunden tar i seg næringen fra fôret og har riktig fordøyelse.

Det er lurt å følge med på hundens vekt og legge hånden på ribbeina for å se om du kan kjenne dem. Du vil få en vektkurve på den årlige vaksineringen og helsekontrollen hos veterinær, som også vil kunne si noe om hvordan hunden ligger an. Å holde idealvekten reduserer faren for sykdom, og gir et lengre, sunnere og mer energisk liv.

...og unngå dette

For store raser med dype brystkasser, som for eksempel schäfer og dobermann, finnes det en viss risiko for at magen vrir seg 180 eller 360 grader som følge av forspisning eller store måltider. Et av de viktigste symptomene her er hyppige brekninger uten at hunden klarer å kaste opp. Da må hunden raskt til dyrlege.

Magedreining er smertefullt og potensielt dødelig. Unngå derfor høy aktivitet før og etter store måltider. Å fordele fôr utover to måltider og bløte opp tørrforet kan også være forebyggende.

Noen typer mat må unngås helt fordi de kan være giftige og gi akutte reaksjoner. For eksempel inneholder sjokolade kakaobønner, som i sin tur inneholder stoffet teobromin. Dette gjelder spesielt for mørk sjokolade. Teobromin kan gi alt fra skjelvinger og oppkast til hjerteflimmer hos hunder, og må unngås.

Andre giftige, skadelige eller usunne matvarer for hunder inkluderer blant annet druer, løk, hvitløk, gjærbakst, valnøtter, makadamianøtter og søtningsmiddelet xylitol. Store inntak av fettrik mat kan også være uheldig.

Om du har spørsmål rundt anbefalt kosthold for akkurat din hunderase, eller mistenker at har fått i seg noe den ikke tåler, bør du ta kontakt med veterinær.

 

Artikkelen er godkjent og skrevet i samarbeid med vår fagveterinær.

Kontakt oss

  • Telefon 22 99 11 30
  • Send melding
  • Freserveien 1, 0195 Oslo
  • Org.nr. 971 180 536

Åpningstider telefon

  • Mandag - torsdag: 10.00 - 14.00
  • Fredag: 09.00 - 11.30

Følg oss

  • Vi er medlem av Europetnet - det betyr at kjæledyr registrert hos DyreID også er søkbart i hele Europa.

DyreIDs nettsteder